2012 er i gang...
...men jeg har vært veldig sløv de første ukene! Progbloggen er imidlertid ikke død, og jeg lover flere anmeldelser før helgen! Har mange liggende som jeg ikke er helt ferdig med og som bare mangler småting, og nå kommer jeg til å sette i gang!
2012 har imidlertid startet på en annen måte enn jeg tenkte meg, så derfor har bloggingen blitt nedprioritert. Nå skal jeg komme i gang igjen, så får vi se hvordan det går. Daglige innlegg kan jeg imidlertid ikke love!
Har også fått en ny fritidsinteresse i 2012 etter at jeg gikk til innkjøp av en forsinket julepresang til meg selv, nemlig et trommesett.... Digitalt sådan, slik at jeg kan holde på uten å forstyrre naboene. Det kan jo hende at jeg blogger litt om det også, men foreløpig har jeg ikke begynt å øve på særlig progrelaterte sanger, begynner litt forsiktig med mindre avanserte saker...
Har vært innom trommer før, så helt grønn er jeg ikke, men man kan vel kalle meg for minst lysegrønn... :-)
Noen vil kanskje synes at det er merkelig at en gammel gubbe som meg begynner med trommer, men det har alltid vært en drøm, så hvorfor ikke? :-) Jeg har (foreløpig) ingen ambisjoner om å spille i band! Da må jeg i så fall finne en gjeng med gamle gubber som er like uerfaren som meg og starte en rockeversjon av Portsmouth Sinfonia..
Tenkte jeg skulle foreslå et godt radiotips i romjula! 
Da ønsker jeg alle lesere av denne bloggen en god jul og et godt nytt år!
For det første beklager jeg at denne anmeldelsen kommer én uke etter at konserten fant sted, men det skyldes at jeg dagen etter konserten dro til London og ikke var tilbake før mandag kveld, så tiden har rett og slett ikke strukket til.
Nest yngst i bandet er Geoff Downes, med sine 59 år!
Hvordan en vokalist kan klare å bomme på omtrent hver eneste tone i løpet av en to timer lang konsert er for meg totalt uforståelig. Det kan ikke bare være dårlig monitoring som var problemet, da kunne man i det minste ha klart å redde seg inn i løpet av konserten, men her fortsatte Benoit David å smile like fornøyd mens han sang som et marsvin på speed (kanskje han hadde fått i seg noe slikt også?), som en stukken gris i stemmeskiftet eller som en sekkepipe med hikke. (Kryss av for det som passer). Uansett hva jeg prøver å sammenligne det med, blir det like dumt, for dette lød så innforjævlig dårlig at det egentlig er umulig å beskrive med ord. Man må ha vært der for å skjønne hva jeg mener. Jeg har vondt i huet fremdeles.
Legendariske Yes spiller på Sentrum Scene i Oslo førstkommende onsdag, og radiostasjonen Rock FM har en konkurranse gående der du kan vinne både billetter til konserten og adgang til meet & greet med medlemmer av bandet. Da kan du ta med deg dine gamle Yes-plater og få dem signert, eller skaffe deg den nyeste og ta med!
Det begynner å bli sent på året, og denne skiva med 
Har vært veldig sløv med å oppdatere denne bloggen de siste ukene, men nå skjer det snart endel her. Har hørt på endel plater i det siste, både nye og gamle, og i løpet av et par dager vil jeg legge ut i alle fall tre anmeldelser.
Glasshuset 151 mandag 28. november:
